Bokmålsordboka
høylender, høglender, høglending, høylending
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en høglender | høglenderen | høglendere | høglenderne |
| en høglending | høglendingen | høglendinger | høglendingene |
| en høylender | høylenderen | høylendere | høylenderne |
| en høylending | høylendingen | høylendinger | høylendingene |
Betydning og bruk
person fra et høyland